promus

Norsk (bokmål)

En biografisk tegneserie som også viser viktige scener i norsk kvinnekamp. Aasta Hansteen (1824-1908) var et av de mest særegne, sammensatte og talentfulle mennesker som er født i Norge. Hun var en pioner på flere områder, både som portrettmaler, forfatter og kvinnesaksforkjemper. Hansteen føyde seg ikke etter datidens underdanige kvinneideal, og hennes fritalenhet førte til at hun ble utskjelt i sin samtid. Hun ble forfulgt og plaget av guttegjenger på Karl Johans gate og mobbet i avisspaltene. Dette var bakgrunnen for at hun flyttet til USA, nær sagt som en feministisk flyktning. Da hun kom tilbake til Norge ni år senere, hadde mye forandret seg. En gryende kvinnesaksbølge var etablert, og Aasta Hansteen ble mottatt som en levende legende. Hun fant et søsterskap av kvinner som sloss for verdiene som hun selv hadde kjempet for. Aasta Hansteen er gjerne blitt framstilt som en halvgal dame som slo etter mannfolk med paraplyen sin, men med dagens blikk framstår hun snarere som en rettferdighetssøkende og høyt begavet kvinne, med ideer som lå langt forut sin egen tid.

Aasta Hansteen

Kampen for kvinners rettigheter har gjennom alle tider vært svært voldsom. Flere feminister har måttet bøte med livet, andre har måttet sone lange fengselsstraffer. Iran og Saudi-Arabia er to land som i dag slår hardt ned på ytringer om kvinners likeverd. Dette hindrer likevel ikke nye generasjoner i å la sin stemme bli hørt. I denne boken formidler forfatter Marta Breen og illustratør Jenny Jordahl, med et humoristisk skråblikk, beretninger om hvordan patriarkatet har forsøkt å holde kvinner på plass, og hvordan kvinnene har kjempet for frigjøring. Omtalen er utarbeidet av BS.

Patriarkatet faller

I 1929 utkom Virginia Woolfs essay «Et eget rom», der Woolf beskriver hvordan kvinner, gjennom historien, har manglet et fysisk og figurativt rom for å uttrykke seg kreativt. Marta Breen går i dialog med denne ikoniske teksten når hun undersøker historien om kvinners rolle i offentligheten. Hun benytter eksempler fra sitt eget virke som forfatter og debattant. Hvor lenge skal kvinner finne seg i å være «den andre», og hvor eksentriske får kvinner lov til å være uten, å avskrives som gale? Kampen for frigjøring er full av historier om kvinner som sparket inn dørene til menns lukkede rom, ofte med store personlige omkostninger. Denne boken beskriver kampen for et eget rom, men Breen forteller også om eksentriske kulturmenn, groupier, muser, stalkere og det mannlige blikket. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om muser og menn

For 150 år siden var kvinner og menns liv svært forskjellige. Kvinner hadde få muligheter til å bestemme over seg selv, de fikk ikke stemme ved valg eller tjene egne penger. Faren bestemte over henne, til hun giftet seg. Deretter var det ektemannens tur. Først da kvinnene begynte å organisere seg skjedde det endringer. I denne boka handler det om kvinnebevegelsens mange dramatiske kamper opp gjennom tidene. Fra erklæringen av kvinners rettigheter i 1848, gjennom kvinnebevegelsen, suffragettene, prevensjon og abortspørsmål til Malalas kamp og menneskehandel og kjønnslemlestelse. Boka er rikt illustrert med tegneseriestriper. Sakprosa for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kvinner i kamp

60 damer du skulle ha møtt

I denne boken stiller illustratør Jenny Jordahl og journalist Marta Breen spørsmål som: hvorfor synes folk fortsatt det er verre med fulle kvinner enn fulle menn? Hvorfor klarer ikke Hollywood å skildre kvinnelige journalister? Trenger vi en lystpille for kvinner? Og hva var egentlig den historiske rumpefeiden? Svarene får du fra forfatterne selv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Den store rumpefeiden

På 1970-tallet kjempet Marta Breens mor for barnehageutbygging, selvbestemt abort og økonomisk uavhengighet. Men hva skjer med dagens unge kvinner, spør Breen, er vår generasjon mer konservative enn våre foreldre? Det strikkes, bakes og pyntes over en lav sko, og sju av ti «synes det hadde vært fint å bli forsørget av en mann». Forfatteren bruker sin egen livshistorie når hun, ikke uten humor, diskuterer barnedyrkelse, rosa tyllkjoler, selvhevdende menn og 1950-tallslengsel.

Født feminist

Radka Toneff fikk bare  gitt ut tre plater mens hun levde men rakk likevel og sette dype spor etter seg i norsk jazz. Toneff, som hadde røtter i Bulgaria, ble funnet død i skogen på Bygdøy i 1982 og etterlot seg en mengde ubesvarte spørsmål. Hva var det som gjorde henne til den fantastiske sangeren hun var, og hva trakk henne så langt ned i privatlivet? Marta Breen har skrevet denne biografien som samtidig gir et bilde av norsk musikkliv på 70 og begynnelsen av 80-tallet.

Marta Breen

Som forfatter

Emner knyttet til Marta Breen

Kontakt

Sånn bruker du biblioteket

Info

Nettstedet

Kontakt

Sånn bruker du biblioteket

Info

Nettstedet

Marta Breen

Som forfatter

Aasta Hansteen : og jakten på søsterskapet

Patriarkatet faller

Om muser og menn

Kvinner i kamp : 150 års kamp for frihet, likhet, søsterskap!

60 damer du skulle ha møtt : norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt

Den store rumpefeiden : og andre glimt fra medias bakside

Født feminist : hele Norge baker ikke

Radka Toneff : hennes korte liv og store stemme

Emner knyttet til Marta Breen

Kontakt

Sånn bruker du biblioteket

Info

Nettstedet