Aud er innom biblioteket ukentlig. Minst. Og vi blir alltid glad for å se henne!

 

Hva bruker du biblioteket til, Aud?

Jeg låner bøker jevnlig, kommer ofte hit med ei «ønskeliste» og må si at jeg får enestående hjelp. Hvis jeg har lyst til å låne noe dere ikke har, tilbyr dere å låne fra andre bibliotek. Det er virkelig et godt tilbud. Som enslig pensjonist har jeg masse tid til å lese, og i koronatida har jeg trengt ekstra mye litteratur.

Har du én eller flere favorittbøker å tipse oss om?

Jeg liker mange typer bøker. Når jeg har lest noe veldig problemorientert, trenger jeg en «pause» med noe litt lysere og lettere. Hvis jeg skal nevne ei favorittbok, er det Eleanor Oliphant har det helt fint av Gail Honeyman, som handler om ettervirkningene av en traumatisk barndom. Akkurat nå leser jeg Tingenes tilstand av Sandra Lillebø; også den om ei dame som ikke har hatt det så lett i oppveksten. Slike «tunge» bøker er veldig interessante. Jeg liker litteratur jeg kan ta stilling til.

Husker du første gang du besøkte et bibliotek?

Det var nok på skolebiblioteket i Narvik, og det gjorde egentlig ikke noe større inntrykk. På den tida var jeg først og fremst opptatt med å leke, det vil si når jeg ikke måtte gjøre husarbeid som den eldste av fem søsken med ei mor som var hjelpepleier. Det er først i voksen alder at jeg har utviklet et sterkt forhold til biblioteket, og Meieriet bibliotek er blitt veldig fint. Det er så godt å ha fått dette huset på plass; ja, hele senteret. Jeg sitter av og til ved det store vinduet og bare koser meg.

Hva er viktig for deg i livet og hverdagen?

Jeg er pensjonert lærer, opprinnelig fra Narvik, men har nå bodd på Leknes så lenge at jeg nok må sies å være mer lofoting enn ofoting 😉 Ved siden av å lese snakker jeg daglig med barna mine, som er bosatt i Trondheim, Bodø og Tromsø. Det fjerde barnet mitt døde da han bare var 22. Også da fant jeg en form for trøst i litteraturen. Jeg husker blant annet at jeg leste «Det finnes ingen død» av Rauni-Leena Luukanen.

Også jula blir annerledes enn den pleier å være i år. Heldigvis er vi mange damer i noenlunde samme situasjon, og selv om jeg savner familien, er jeg glad for at jeg skal feire jul sammen med dem.

Bibliotekene har jo for lengst vokst ut av den gamle rammen som utlånsstasjon, og vi er stadig på jakt etter kompetanse, ideer og praktisk erfaring. Kan vi låne deg til noe, Aud?

Ha ha, jeg ble i alle fall tidlig lei av håndarbeid, for eksempel å sy! Da leser jeg mye heller. Men spøk forbi; det er bare å spørre hvis dere trenger meg til noe. Jeg har jo vært lærer, som sagt, og jeg er også utdannet spesialpedagog.  Og én ting gjør jeg allerede; jeg forteller folk som låner bibliotekbøker seg i mellom, at de må gjøre det på den ordentlige måten, slik at dere får registrert utlånene i statistikken. Jeg regner med at det teller når dere får nye budsjett. Også verdens beste bibliotek trenger penger, det skjønner jeg!

Til slutt, og dette må bli mellom oss, he he: Hvor tenker du vi kan forbedre oss? Hva er det vi mangler? Hva kunne vært artig å oppleve her?   

I alle fall ikke noe jeg kommer på. Dere er enestående, dere fortjener virkelig tittelen som henger på veggen.

Takk for praten, Aud! Du vet hvor du finner oss hvis du likevel kommer på noe 😉