Onsdag 24. november ringer vi inn til årets siste Melkerampen. Denne gang skal vi til ungdommen og ei ikke så altfor lys framtid. Sanne Mathiassen (opprinnelig fra Finnsnes i Troms) har nylig utgitt dystopien Øya synker sakte om Johannes og Henny, som må forholde seg til en akutt klimakrise på ei litt over gjennomsnittet forblåst øy. I tillegg til denne ekstremt urovekkende settingen byr romanen også på både dumme og rare foreldre, absurd humor og sist, men ikke minst: den obligatoriske Forelskelsen. Vi har huket tak i programleder Therese Krogh Hetzler og hennes medsammensvorne: barne- og ungdomsbibliotekar Therese Arntzen Vestnes, for å høre litt om hva vi kan forvente oss av denne samtalen, som for øvrig også inkluderer ungdomsskolelærer Hege Sandvik.

De fem første spørsmålene går til programleder Therese Krogh Hetzler:

1 Nå  er vi for alvor begynt å glede oss til neste Melkerampen, Therese J Kan du si litt om hvorfor biblioteket har valgt ei ungdomsbok denne gang?

Fordi vi (Therese og Therese) er de yngste på biblioteket? Ha ha, eller kanskje mest fordi jeg er skikkelig glad i ungdomsbøker, og fordi disse bøkene ofte også kan gi voksne en god leseopplevelse.

2. Vi anerkjenner det ungdommelige ved dere to;) Men hvorfor akkurat denne ungdomsboka, da?

Fordi Sanne Mathiassen må leses av alle. Hun er en (delvis) skjult perle av en forfatter.

3. Beskriv hva du tenker (og føler;) om å være programleder for aller første gang, Therese?

Jeg gruer meg veldig, jeg. Milevis utenfor den ofte omtalte komfortsonen, dette her.

4. Hvilken karakter i «Øya synker sakte» gjorde aller mest inntrykk på deg?

Det må være tante Liv, som har sukker innelåst i skapet og dealer kake på treningen. Sukker er strengt forbudt på øya, nemlig

5. Synker øya?

Ja, gjør den det?! (Spoiler allert: Dette kan vi definitivt ikke snakke mer om! [red.anm.])

Ballen kastes med det over til like ungdommelige (!) Therese Arntzen Vestnes, som også er debutant på Melkerampen 24. november:

6. Therese: Kan ungdom bli redde av å lese denne boka, tror du? Og hva med oss voksne?

Tja, si det. Personlig blir jeg ikke redd av å lese den, men at det kan være skremmende for noen å lese om et samfunn der alle aspekter av livet styres av at man vil forhindre at øya man bor på synker i havet, finner jeg i grunnen ikke usannsynlig. Og kanskje er det spesielt skremmende for de som bor slik som det vi faktisk gjør: På ei øy, ikke så langt fra vannkanten, og der det må sies å være en del vind og vær

7. Hvilken karakter fra boka vil du si gjorde mest inntrykk på deg mens du leste?

Johannes – uten tvil! Mest på grunn av hans måte å forholde seg til situasjonen på øya på, og de av tankene hans som vi får presentert i forhold til dette, men også på grunn av hvordan han forholder seg til faren og hans ideer og «nykker».

8. Kan du beskrive hva du tenker (og føler;) om å sitte på Melkerampen for aller første gang?

Jeg har litt blandede følelser, må jeg vel innrømme.  På den ene sida syns jeg jo dette er ei bok som tar opp utrolig mange interessante tema, så jeg gleder meg til å diskutere disse.  Samtidig er det litt skummelt også, da – siden det sendes direkte, mener jeg. Ingen muligheter for «do overs» her! Men jeg tror det blir bra!

 9. Kan jeg be deg om å presentere den tredje deltakeren som skal sitte sammen med dere. Hvorfor akkurat Hege Sandvik?

Når vi skulle snakke om ei ungdomsbok, syntes jeg det var veldig interessant å få en ungdomsskolelærer med på laget. Hege er nært ungdommen til daglig, og hun kjenner kanskje litt mer på «pulsen» på hva som er interessant for dem å lese om. I tillegg har jeg og Hege kjent hverandre ei stund og hatt mange interessante og gode samtaler før. Da ble det naturlig for meg å spørre henne om hun ville ha denne samtalen med oss.

10. Vel blåst som intervjuobjekt, Therese! Kan du bare helt til slutt tenke deg å anbefale noen flere ungdomsbøker som også kan passe for de av oss som ikke er heelt ungdom lenger?

Hvor mange får jeg lov til å nevne? Jeg er jo av den oppfatning at veldig mye av det som står på ungdomshylla kan (og bør) leses av voksne også. Hvis jeg skal ta utgangspunkt i det siste jeg har lest, så mener jeg jo at Søstre og den grafiske romanen Ubesvart anrop absolutt er lesverdige også for voksne. Begge to forteller historier som knytter seg til 22. juli og hendelsene på Utøya, og var for meg sterke leseopplevelser. Og så må jeg jo nevne (igjen) favorittboka mi: Dystopien Ljå – som også står på hylla for «Moden ungdom».

 

TUNE IN PÅ SENDINGA VÅR ONSDAG 24. NOVEMBER KLOKKA 20.00:  https://www.facebook.com/events/4490335041052671

 

 

 

Tekst og bilde: Unni Kasteng-Jakobsen