Ungdomstida mi hadde jeg på starten av 70-tallet. Jeg var fornøyd med livet. Jeg gjorde det bra på skolen, hadde mye å fylle fritida med og var omgitt av familie og gode venner. Allikevel var det er tomrom inni meg som måtte fylles. Jeg kjente tidlig at jeg ikke var helt på plass i meg sjøl. Jeg ble ikke forelska som alle de andre jentene i klassen. Det var mye snakk om gutter!

Jo eldre jeg ble jo mer tydelig ble det at tomrommet egentlig handlet om et ønske om en kjæreste – og det måtte være en jente. Tomrommet ble fylt av en godt over middels interesse for musikk- og ikke minst leiting etter kvinnelige musikere som også kunne si noe om de følelsene jeg kjente på – som kunne være et forbilde. Jeg fant en god del amerikanske – men norske?

Jeg fant Anne Grete Preus. «Alle» visste at hun var skeiv sjøl om det ikke ble offentlig kjent før i 2004. Hun sier i et intervju at det aldri var meninga å tåkelegge noe, annet enn sitt eget privatliv. Å kjempe for mangfold og toleranse var viktig for henne men hun følte seg ikke komfortable med å ta opp kampen for homofiles rettigheter gjennom musikken.  Hun ønsket å være en artist for alle uansett legning og bakgrunn. Vi var imidlertid mange skeive som kunne finne trøst og gjenkjennelse i tekstene hennes.

Skeiv ungdom leter også i dag etter forbilder. Jeg synes det er spennende med de nye unge norske kvinnelige musikerne som er åpen om sin legning.

Frida Ånnevik er en av dem. For skeive er det låta «Ved sida av deg» som har gjort størst inntrykk. Frida har selv sagt at låta er en hyllest til Pride og Kim Friele. Hun sier i et intervju: «Det er jo noe med å ha noe å kjempe for- og at rettigheter til minoriteter i samfunnet stadig er oppe til vurdering. Man kan ikke ta for gitt at man har den plassen, med regjeringsskifter og konservative strømninger»

Jeg synes forresten det er spennende hvordan Frida Ånnevik omtaler Alf Prøysen og hans forfatterskap. «Jeg sang og leste mye Prøysen også da jeg holdt på å finne meg selv, og det er så mye i diktningen hans som toucher borti noe farlig som ikke burde være det. Dette har jeg ubevisst koblet til meg selv. Jeg bare kjente det igjen, det jeg synes er innmari farlig. Jeg kom seint ut av skapet. Jeg holdt veldig, veldig kjeft, livredd for å bli oppdaget»

Frida er i dag åpen og tydelig skeiv og ikke minst gjendiktninga av Janis Ians «At seventeen» er det mange som kjenner seg igjen i.

Fay Wildhagen brukte også tid på å finne ut hvem hun var. Hun har også beskrevet det samme tomrommet som jeg følte på og også hun fylte det rommet med musikk. Hun har imidlertid ikke hatt et ønske om å definere seg selv og sier: «Jeg har ikke lyst til å være hun skeive som spiller gitar. Samtidig føler jeg et ansvar for dem som kommer etter. Det er veldig gøy at girl in red kan synge «I wanna be your girlfriend». Jeg håper at noen kan finne trøst i mine låter også. Men kanskje på en annen måte»

Og så – Marie Ulven med artistnavnet girl in red. Hun har også fortalt at det tok tid å finne ut av følelsene – om å få angst, om å kaste opp hele tiden og ikke klare å spise. Så sier hun «Til slutt klikket jeg bare helt, og jeg ble kjempeforelsket i ei jente»

Det er viktig når en musiker som har fått så stor oppmerksomhet verden over snakker om at det trengs homofil kunst for å normalisere homofili, med rollemodeller som lever vanlige liv hvor legningen er en naturlig del av personligheten deres. Selv beskriver hun seg selv som et normalt menneske som forelsker seg og skriver en sang om det, akkurat som en hvilken som helst streit jente som skriver kjærlighetssanger. Samtidig er hun bevisst den rollen hun har fått i mange unges liv og deltar jevnlig i gruppesamtaler med fans.

Girl in red lager gode indie-poplåter – og tekstene hennes er befriende direkte:

I don`t wanna be your friend, I wanna kiss your lips

I wanna kiss you until I lose my breath

Jeg danser  gjerne til girl in red, men den vakreste låta er nok allikevel Fay Wildhagens «Different»

Don’t you know the feeling when it feels so right
Don’t you know the feeling that you just can’t fight
I can’t beat the feeling of this blooming pride
When I’m next to you
Don’t you know that feeling when it feels so right
Running from believing, no we just can’t hide
There’s a beauty being different, just a different kind
I’ll be next to you
We are different

 

Skrevet av Britt Aune

 

 

Illustrasjon: Steve Johnson/unsplash