Den eneste tingen som kan løse Stephens problemer er dansing. Mens han danser i kirken med familien sin, omgitt av svarte hender hevet i lovprisning, tror han på rytmen selv om han har mistet den opprinnelige troen sin. Han danser med vennene sine i en kjeller et sted, og med bandet sitt mens de komponerer musikk om vanskelighetene og gledene i livene deres. Han danser rundt i stuen med bestevennen sin Adeline, og hodene deres er så nærme hverandre at de nesten røres. Han danser alene til farens gamle plater, og oppdager nye deler av mannen han aldri virkelig har kjent. Stephen har aldri kjent seg selv gjennom noe annet enn sang. Men hva blir han til når musikken forsvinner? Når faren begynner å snakke om skam og offer, og hjemmet hans ikke er hans lenger? Hvordan kan han finne sitt eget sted: Et sted der han kan føle seg vakker og fri?
