Bli med bak (den riktignok ikke altfor imponerende) fasaden til Elin; ei voksen dame som har gitt opp å være en del av samfunnet, men likevel ikke helt, skal det vise seg. Uten å moralisere (da ville jeg ikke orket å lese videre) får denne romanen fram noe essensielt om den hårfine balansen mellom å være en hjelper og/eller en som får hjelp.. Eller prøver å ta imot, eventuelt prøver å hjelpe.. Elin tenker og snakker med mørk humor og dyp skepsis som grunntone. Velferdsstaten prøver på sin side å møte henne etter beste evne, får vi inntrykk av. Men er den god nok? Elin synes nok ikke det. Og når hun etter hvert snur opp ned på rollene, gjør hun det først uten at velferdsstaten får det med seg.. Gled deg til en realistisk, artig og (for mange av oss) bitte litt lærerik reise.
