«Så nå er det avskjedsseremoni?» sa Sartre, da vi tok farvel for en måned på begynnelsen av sommeren. Jeg ante allerede hvilken betydning disse ordene en gang kom til å få. Seremonien varte i ti år, og det er disse ti årene jeg forteller om i denne boka.» Dette er Simone de Beauvoirs beretning om de siste ti årene av livet til Jean-Paul Sartre, og den eneste av hennes bøker han ikke fikk lest. Beauvoir belyser et av de mest kjente og komplekse parforholdene i det tjuende århundre, og gir en grundigere forståelse av mennesket Sartre. Hun beskriver den langsomme svekkelsen av Sartres kropp og sinn, en aldrende mann som synker inn i sykdom. Boken fikk kritikk for å være indiskret og uverdig da den utkom i 1981, litt over et år etter Sartres død. Den kan også gi leseren en påminnelse om menneskekroppens midlertidighet. Til slutt i denne utgivelsen er det gjengitt samtaler mellon de Beauvoir og Sartre fra august og september 1974. Samtalene ble gjort i opptak og gir et ukjent og personlig innblikk i Sartres liv og et godt bilde av forholdet mellom de to.
