Brød og melk

Karolina Ramqvist har skrevet en nydelig bok om mat og om ensomhet, og om mat og glede. Hun skriver om maten som en venn og hvordan den kan bli en fiende. For gradvis tar tanken på mat all plass i hovedpersonens liv. Det er noe meditativt over Ramqvists beskrivelser av matretter og middager. Hun skriver fram maten på en slik måte at jeg kjenner smakene og luktene. Men det er også en sår fortelling om familierelasjoner. Hovedpersonen ser tilbake på en oppvekst hvor maten har vært et omdreiningspunkt. Hennes mor og mormor er også skildret gjennom maten de lager eller ikke lager, hva de spiser eller ikke spiser. Forholdet mellom de tre kvinnene er varmt, men komplisert, nært, men distansert. Det er ikke helt enkelt å forklare hvorfor, men dette er en bok som sitter i lenge.