I denne diktsamlingen utforsker Hege Woxen hverdagen og livet. Det er en prøvende tilnærming til et tomrom, eller en ensomhet som vil inntre når dikter-jeget forlates, eller tilbringer tid alene, løst fra de barna og menneskene som til vanlig omkranser livet hennes. Hun samtaler med dem, og med andre poeter og forfattere. Diktene sier noe om skjørheten i livskonstruksjonen, om sorgen over barndomstiden som får en ugjenkallelig slutt og mennesker som aldri vil komme tilbake. Omtalen er utarbeidet av BS.
