Biolog Erik Tunstad elsker insekter. Som tenåring var hans største drøm å finne en eikehjort, Europas største bille med sine kastanjebrune vinger. Han trålte nærskogen med hjemmelagd håv, vel vitende om at sannsynligheten for å finne den var minimal. I 400 millioner år har insektene levd og tilpasset seg livet på jorda. Resultatet er et overflødighetshorn av naturlig kreativitet: Gresshoppene har ører på beina, sankthansormen kan produsere lys og det finnes maur som er selvmordsbombere. Men vi vet for lite om dem. Vi har registrert én million ulike arter, men vitenskapsfolk tror det finnes ti millioner. Vil vi oppdage resten før de forsvinner? Insektene blir færre, i en takt og i et omfang vi ikke kjenner, men alt tyder på at det er alvorlig. Ikke bare for dem, men også for oss. Erik Tunstad fant eikehjorten til slutt, et helt annet sted. Nå har han skrevet en kjærlighetshistorie med en oppfordring: Det er fremdeles mye vi kan gjøre for at også kommende generasjoner skal få ha glede av noen av de mest fantastiske skapningene i jordas lange historie.
