promus

Tysk

Fortelleren i Blodbok identifiserer seg verken som mann eller kvinne. Hen har forlatt det lille stedet der hen vokste opp, etablert et friere liv i Zürich, og føler seg med tiden komfortabel med sin ikke-binære kropp og egen seksualitet. Men da bestemoren blir alvorlig demenssyk, begynner fortelleren å tenke tilbake på sin egen barndom. Hvorfor er alle minnene bare bruddstykker? Hvordan var det for bestemoren å vokse opp i skyggen av sin avdøde storesøster, og hva skjedde egentlig med grandtanta som forsvant? Fortelleren bestemmer seg for å ta et oppgjør med morens taushet og for å skrive ned den kvinnelige blodslinjen i familien.

Blutbuch

Jeg? er en gjenoppdaget antikrigsroman, opprinnelig utgitt i Tyskland i 1926. Legen Hans reiser hjem etter flere år som soldat i skyttergravene utenfor Verdun. Krigen er endelig over, og i Berlin blir Hans møtt med jubel og gjensynsglede av kona Grete, sin gamle mor og alle vennene. Men Hans kjenner seg ikke igjen, og må spørre seg om dette er hans virkelige hjem. Er han faktisk gift med den unge, spinkle, vakre Grete? Stemmer det at de har en liten sønn sammen? Er han virkelig den borgerlige kirurgen Hans – eller er han snarere Wilhelm Laken, en bakersønn fra Frankfurt? I hukommelsen er det store mørke flekker, men han husker jo at han som barn pleide å bli erta for etternavnet sitt. Hvorfor knurrer hunden Nero hver gang den ser han, som om han var en inntrenger? Selv om Hans etter hvert drar kjensel på skrivebordet og kontorstolen sin, og begynner å operere pasienter igjen med vante bevegelser, føler han seg helt fremmedgjort overfor omgivelsene. Opplevelsene i skyttergravene har knust vissheten om hvem han egentlig er.

Ich?

Etterkrigstidens Tyskland på femti- og sekstitallet var preget av en livsbejaende optimisme. Venninnene Henny, Käthe, Ida og Lina er fra samme sted i Hamburg og har blitt nære venner på tross av ulikhetene mellom dem. Sammen opplever de nye tider i den unge republikken de bor i, og livet begynner å se lysere ut. Men hvor har det blitt av Käthe? “Oppbrudstid” er andre bok i en trilogi om de fire kvinnene, deres barn og barnebarn, med Tysklands historie gjennom hele 1900-tallet som bakteppe. Omtalen er utarbeidet av BS.

Zeiten des Aufbruchs

Tideverv er tredje del i Carmen Korns altomfattende trilogi, og er en dramatisk saga om frihet, kjærlighet og mot, som forteller den fascinerende historien om det 20. århundre i Europa gjennom en generasjon kvinner. Året er 1970, og Henny feirer sin syttiårsdag i Hamburg. På hagefesten er Käthe, Lina og Ida ved hennes side, slik de har vært i flere tiår. De fire venninnene har blitt både mødre og bestemødre. Til Hennys glede er også barnebarnet Katja til stede på festen, samt Idas datter Florentina og Käthes datter Ruth. Dette er år med store hendelser. Det tyske folket er splittet, RAF-terror og Vietnamkrigen sjokkerer en hel verden, og vi opplever Berlinmurens fall. Med denne siste delen av trilogien, som avsluttes ved århundreskiftet, tar vi farvel med de fire kvinnene som har fulgt oss siden 1919.

Zeitenwende

På slutten av 1980-årene møtes fire jenter i en bakgård i Tbilisis gamleby. Her, omgitt av fuktige vegger og tilgrodde trebalkonger begynner et livslangt vennskap, mellom den frihetssøkende Dina, den kloke outsideren Ira, romantikeren Nene, niese av en av byens mektigste kriminelle, og den ettertenksomme Keto, historiens forteller. Den første, forbudte kjærligheten som bare kan blomstre i det skjulte. Kaoset som oppstår i kjølvannet av Georgias løsrivelse fra Sovjetunionen. Strømbruddene. Heroinen som strømmer inn i landet. Splittelsene som oppstår i et ungt demokrati i borgerkrig. Vennskapet deres trosser alt, helt til et utilgivelig svik og et tragisk dødsfall til slutt driver dem bort fra hverandre. Først i 2019 møtes tre av dem igjen, til åpningen av en større retrospektiv utstilling med fotografier av deres avdøde venninne. Bildene viser fram historien deres, som også er historien om hjemlandet. Det intime tilbakeblikket tvinger kvinnene til å se tilbake på sin egen fortid - og til å vurdere om tilgivelse er mulig.

Das mangelnde Licht

Da bestemoren flytter på aldershjem, arver Bianca Schaalburg et skap og et familiefotografi. Dette setter i gang en prosess der forfatteren forsøker å undersøke hvordan hennes egen familie var innblandet i krigen og jødeutryddelsen i Tyskland. Et sentralt spor i detektivarbeidet er et foto av Biancas bestefar i Riga i 1944, til hest og i uniform. Hadde han noe med konsentrasjonsleiren i Kaiserwald å gjøre? Et annet spor er familiens hus, der tre jødiske beboere var blitt fordrevet og senere deportert og drept. Var Biancas familie medansvarlig for ugjerningene? Schaalburgs tegnestil er en forenklet realisme, der figurenes myke former står i skarp kontrast til det dystre temaet. Boka gir unge lesere en umiddelbar inngang til et mørkt kapittel i europeisk historie. Fortelling for ungdomstrinnet og unge voksne.

Der Duft der Kiefern

I 1986 møter 19 år gamle Katarina ved en tilfeldighet en gift mann i Øst-Berlin. De neste årene klarer de ikke å holde seg unna hverandre. Hans er forfatter, mye eldre enn henne, har en nazist som far og har selv valgt å bo i DDR. På tross av ulikhetene er de stormende forelsket, og Hans trekker henne inn i et privilegert kunstnermiljø. Hans krever at Katharina skal gi seg fullstendig hen til ham, samtidig som han ikke er villig til å forplikte seg til henne. Han blir stadig mer kontrollerende og voldelig. Men verden er i endring, og når Berlinmuren faller og Katharina åpner seg for en jevnaldrende blir maktbalansen kullkastet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kairos

Nino Haratischwilis roman “Det åttende livet (Til Brilka)” handler om kjærlighet og hat, kommunismens fremvekst og fall - og om en hemmelig sjokoladeoppskrift som bare kvinnene i familien kjenner til. En sjokoladeoppskrift som bærer med seg både ekstase og fortapelse. Året er 1900 når Stasia, datteren til en anerkjent sjokoladefabrikant, blir født i Georgia. Her starter en slektskrønike som strekker seg over seks generasjoner, gjennom hele “det røde århundret”, og et Europa i endring. Stasia tar med seg sjokoladeoppskriften til både St. Petersburg og Tbilisi. Etter Sovjetunionens oppløsning, spres familien. Kitty, Stasias datter, flykter til London, mens oldebarnet Nitsa flytter til Berlin. Nitsa forteller familiens historie til niesen Brilka. Nino Haratischwili bor i Tyskland og skriver på både georgisk og tysk. Hun er forfatter, dramatiker og teaterregissør. Romanen har fått flere priser i Tyskland og ble langlistet til International Booker Prize. Omtalen er utarbeidet av BS.

Das achte Leben (für Brilka)

Østerrikske Monika Helfer har skrevet en roman der hun bygger på sin egen slektshistorie. Maria og Josef Moosbrugger bor i utkanten av en liten landsby i fjellene i Østerrike sammen med sine fire barn. De er fattige og utenforstående – de er landsbyens tyngende bagasje. Da Josef blir innkalt til hæren under første verdenskrig, trenger Maria og barna beskyttelse av ordføreren. I denne tiden kommer Georg til landsbyen. Han snakker høytysk, er vakker, og en dag banker han på Marias dør. Maria blir gravid, men selv om Josef har vært hjemme på permisjon i løpet av krigen, nekter han for at det femte barnet er hans. Han kommer aldri til å snakke ett eneste ord med datteren Grete, som er forfatterens mor. Romanen er en familiefortelling, en fortelling om opphav, samhold og svik, tvil og fortvilelse. "Pakk" har ligget på de tyske bestselgerlistene siden den ble utgitt, og ble i 2020 nominert til Austrian Book Award. Det er første gang Helfer er oversatt til norsk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ute Neumann

Som oversetter

Emner knyttet til Ute Neumann

Kontakt

Sånn bruker du biblioteket

Info

Nettstedet

Kontakt

Sånn bruker du biblioteket

Info

Nettstedet

Ute Neumann

Som oversetter

Blodbok

Jeg?

Oppbruddstid

Tideverv

Det manglende lyset

Duften av furu : min families hemmeligheter

Kairos : roman

Det åttende livet (til Brilka)

Pakk : roman

Emner knyttet til Ute Neumann

Kontakt

Sånn bruker du biblioteket

Info

Nettstedet