promus

Fransk

Nobelprismottaker Annie Ernaux' dagbok om morens siste år. Da moren får alzheimer, begynner Annie Ernaux å skrive dagbok: om møtene med moren, om de uforståelige tingene hun gjør, om hvordan hun forandrer seg fra dag til dag. Gradvis endrer forholdet deres seg. Moren blir som et barn, og Annie må innta omsorgsrollen - en rolle hun verken makter eller ønsker å ha. Jeg er fortsatt her inne i mørket er en umiddelbar og rå tekst om smerte, sorg og kjærlighet. Med sin sedvanlige skarpe prosa skildrer Annie Ernaux en av vår tids mest ubarmhjertige sykdommer, og viser hvor vondt det kan være å miste en mor selv om man er voksen selv.

"Je ne suis pas sortie de ma nuit"

«Far prøvde å drepe mor en søndag i juni, tidlig på ettermiddagen.» Annie Ernaux er tolv år gammel, og denne opplevelsen er med på å forme henne som menneske. Minnet om dette øyeblikket, da skammen får plass i bevisstheten og kroppen hennes, blir med henne resten av livet. I denne boken utforsker Annie Ernaux med stor kraft og innsikt hvor dype spor voldsomme minner kan sette. Med et skarpt og analytisk blikk ser hun på sin egen ungdomstid, da hun for alvor innså hvor knyttet skam er til klassetilhørighet, kjønn og familiebakgrunn - temaer som preger hele hennes forfatterskap. Annie Ernaux er vår tids viktigste franske forfatter, og de seneste årene har hun hatt et enormt gjennombrudd i Norge og internasjonalt. I 2022 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur.

La honte

«Den dagen, 25. august 2015, er det ikke dette som skjer: En bjørn angriper en fransk sosialantropolog et eller annet sted i Kamtsjatkas fjellheim. Det er dette: En bjørn og en kvinne møtes, og grensene mellom verdenene imploderer. Ikke bare de fysiske skillene mellom et menneske og et dyr som får sprekker i kropp og hode av å støte sammen. Det er også den mytiske tiden som forenes med virkeligheten, fordums tider med nåtiden, drømmen med legemliggjørelsen. Scenen utspiller seg i våre dager, men kunne like gjerne ha funnet sted for tusen år siden. Det er bare meg og bjørnen i vår tidsverden, som står hevet over våre ubetydelige personlige livsløp, men det er også en arketypisk konfrontasjon.» Etter lemlestelsen gjennomgår Nastassja Martin flere operasjoner på et russisk provinssykehus og blir samtidig avhørt av det hemmelige politiet. På operasjonsbordet på La Salpêtrière-sykehuset i Paris blir kroppen hennes åsted for russisk og fransk stormaktspolitikk. Snart innser Martin at det eneste riktige er å vende tilbake til Kamtsjatka-regionen i det østre Sibir: Hun må forstå hva det vil si å ha blitt medka - halvt menneske, halvt bjørn.

Croire aux fauves

I går fra 1995 var Agota Kristofs aller siste roman. Den utgis nå for første gang på norsk. For Sandor Lester består hver dag av det samme ritualet: Han står opp klokka fem, tar bussen, stempler inn på fabrikken og borer det samme hullet i akkurat det samme metallstykket. Alt for å tjene akkurat nok til å spise og å ha en bolig og en seng - så han kan starte på nøyaktig det samme løpet igjen i morgen. For at ting skal endre seg, må Line dukke opp, idealkvinnen som Sandor har drømt om siden han forlot hjemlandet sitt. Hvis Line hadde vist seg, skulle han ha skapt seg en fremtid som forfatter, under navnet Tobias Horvath. Den dagen livet endrer seg for Sandor Lester, er det imidlertid ikke fantasiens Line som stiger inn på bussen, men den virkelige. Line, hun som Sandor kjente i hjemlandet, da de begge var barn, og Tobias Horvath ikke var et pseudonym, men det reelle navnet til en liten gutt. Men den Line som nå står foran ham i kjøtt og blod, er ikke alene, hun har med en mann og et lite barn. I går er en intens beretning om umulig kjærlighet. Men det er også en refleksjon over tidens gang, urettferdighet og hva flukt og eksil kan gjøre med et menneske. Den er skrevet med Agota Kristofs velkjente språklige enkelhet og konsentrasjon - og skaper den samme følelsen av uhygge som hennes verdensberømte trilogi om tvillingene Lucas og Claus.

Hier

I 1988 ble Hervé Guibert diagnostisert med aids. Han visste ikke hvor lenge han hadde igjen å leve og begynte å skrive med et hastverk, en nødvendighet, en følelse av at tiden rant mellom fingrene på ham. Ut av dette kom den selvbiografiske romanen «Til vennen som ikke reddet livet mitt» - en brutal og gripende dokumentasjon av hvordan sykdommen preget livet hans, fysisk og mentalt. I mange år hadde Guibert skrevet nådeløst ærlige, ofte utfordrende tekster om utenforskap. Med «Til vennen som ikke reddet livet mitt» ble han kjent for et større publikum. Romanen utkom i Frankrike i 1990 og skapte et vanvittig spetakkel, blant annet fordi den avslørte dødsårsaken til hans venn, mentor og en av Frankrikes mest kjente intellektuelle figurer, Michel Foucault (i boken omtalt som Muzil). «Til vennen som ikke reddet livet mitt» står igjen som en av de mest betydelige franske litterære utgivelsene fra nittitallet. Dette er første gang Hervé Guibert utgis på norsk. Oversatt av Henninge Margrethe Solberg. Med forord av Bjørn Hatterud.  Hervé Guibert (1955-1991) var en fransk forfatter, manusforfatter, journalist og fotograf. Han skrev bøker i en rekke sjangre: romaner, noveller, essays, fotobøker, dagbøker, brev. I 1988 ble han diagnostisert med aids. I 1991, året etter at han hadde utgitt Til vennen som ikke reddet livet mitt, døde han. Han var trettiseks år gammel.

À l'ami qui ne m'a pas sauvé la vie

På slutten av 1990-tallet hadde Annie Ernaux et forhold til en tretti år yngre mann. I noen måneder levde hun som den lidenskapelige jenta hun var i ungdommen. Slik ble forholdet en reise i tid som hjalp henne over et hinder i sitt eget forfatterskap. «Den unge mannen» er fortellingen om dette forholdet. Annie Ernaux har mottatt flere priser for bøkene sine, og i 2017 ble hun tildelt Marguerite Yourcenar-prisen for forfatterskapet.

Le jeune homme

La place

En kvinne

“En kvinne" beskriver moren til Annie Ernaux, som også kom fra fattige kår. Forfatteren forsøker å skrive frem og fange den kvinnen moren en gang var, før hun fikk Alzheimers. Franske Annie Ernaux debuterte med romanen Les Armoires vides i 1974, og har siden gjort seg bemerket med sin presise og stilsikre penn. Hun vant i 2017 Marguerite Yourcenar-prisen for sitt virke som skribent og forfatter. Omtalen er utarbeidet av BS.

Une femme

«Analfabeten» består av elleve små selvbiografiske fortellinger som til sammen danner en større historie om Agota Kristofs liv. Så lenge hun kan huske har hun lest alt hun fikk tak i, fra aviser og bøker til plakater og lapper hun fant på gata. Hun forteller om skolegang i Ungarn der faren var lærer, adskillelsen fra broren som ble sendt på kostskole og om Stalin-kulturen og flukten fra Ungarn. I Sveits måtte hun lære fransk, og hun beskriver hvordan det er å komme til et land der hun hverken kunne lese eller skrive språket som omga henne. Boken er skrevet på samme direkte måte som Tvillingens dagbok, Beviset og Den tredje løgnen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Henninge Margrethe Solberg

Som oversetter

Emner knyttet til Henninge Margrethe Solberg

Kontakt

Sånn bruker du biblioteket

Info

Nettstedet

Kontakt

Sånn bruker du biblioteket

Info

Nettstedet

Henninge Margrethe Solberg

Som oversetter

Jeg er fortsatt her inne i mørket

Skammen

Tro på det ville

I går

Til vennen som ikke reddet livet mitt

Den unge mannen

Far

En kvinne

Analfabeten

Emner knyttet til Henninge Margrethe Solberg

Kontakt

Sånn bruker du biblioteket

Info

Nettstedet