Anbefaling
Jeg tar av meg badehetta for denne romanen og svømmer videre med håret utslått.
Da jeg var barn, fikk jeg "feber" hvis jeg befant meg nær et basseng eller en strand uten å få lov å svømme. Samme følelse overmannet meg nå. Skildringen av vannet, rytmen, opplevelsen er usedvanlig sterk og autentisk. Og så er det resten. Perspektivet strømmer i begynnelsen ut fra et vi (svømmerne), men når bassenget må stenge, flyttes fokuset til den ene navngitte personen som (nettopp i kraft av navnet) for lengst har blitt skilt ut fra de andre svømmernes fellesskap. Og det stopper naturligvis ikke der. Alice må ikke bare gi slipp på den daglige svømmeturen, men det daglige livet. Dette livet, med sine ankerfester i begge ender, blir på sin side synlig for leseren idet Alice selv, litt etter litt, mister det av syne. Romanen er rørende, original og rett og slett eksepsjonelt vakker.
Unni Kasteng-Jakobsen
Meieriet bibliotek
Om boken
I et basseng flere meter under bakken finner en gruppe hobbysvømmere fred fra hverdagens larm. Her svømmer de i sine faste baner, i sitt vante tempo, med myke armtak og sterke fraspark. Helt til det en dag oppdages en uforklarlig og ugjenkallelig sprekk i bassenggulvet. En av svømmerne er Alice, en eldre kvinne som bor et sted hun ikke gjenkjenner som hjemme. Hun klamrer seg til minnene om livet hun har levd: om mannen hun elsket, barnet hun mistet, dagene i japansk-amerikansk interneringsleir under andre verdenskrig. Samtidig forsøker hennes voksne datter å nærme seg moren før hun forsvinner inn i glemselen for godt. "Svømmerne" er en roman om mødre og døtre, tap og erindring - og om å være langt hjemmefra, på så uendelig mange måter.