Anbefaling
Romanen formidler en enorm tragedie og følgene av den på en imponerende nedpå og innsiktsfull måte
Paramalingam retter ei skarp lommelykt inn i tankene til et barn som opplever og overlever enorme tap under oppveksten. Susanna har en pappa med store mentale utfordringer, og slik det ofte er med barn, elsker hun ham likevel. Etter at han og småsøstrene hennes plutselig dør, ender hun opp hos farmoren fordi moren hennes i praksis slutter å fungere som mamma. Denne velskrevne romanen viser hvordan Susanna strever med identitet og selvfølelse helt fram til hun "lander" litt når hun nærmer seg voksenlivet, og finner en kjæreste hun kan relatere seg til. Den viser imidlertid også hvordan man sjelden er ond eller pur egoist selv om man svikter som omsorgsperson. Det er mer eller mindre hardt å vokse opp og å være et menneske. Men det blir heldigvis også litt fint etter hvert, for de fleste.
Unni Kasteng-Jakobsen
Meieriet bibliotek
Om boken
Susanna er ei ung jente som ikke tilpasser seg, og som ofte går over egne og andres grenser. Det er så mye hun forsøker å finne ut av: hvem hun skal være, hva et vennskap kan bety og om familietilhørighet trenger å være avgjørende for hva slags liv en skal leve. Mens faren levde var hun knyttet til ham, og tilpasset seg hans humør og hans syn på de andre. Etter at faren og søsknene hennes dør i en brann, har hun bare moren igjen, og hun kan ikke ha henne. Hva er den viktigste relasjonen i et liv? Hvem er vi for oss selv og sammen med andre? Slike spørsmål reiser Susanna, alene med en bemerkelsesverdig blanding av kraft og skjørhet.