Onsdag 17. mars klokka 20.00 strømmer Nils Kaltenborn, Unni Kasteng-Jakobsen og Kristin Beyer Granhus ut i internettet som Meieriet biblioteks første offisielle Melkerampproduksjon. Vi skal snakke om Agota Kristofs trilogi: Tvillingenes dagbok, Beviset og Den tredje løgnen, og alle interesserte er varmt velkommen som digitalt publikum. Gjesten vår denne gang er altså selveste Nils Kaltenborn; kjent for mange og ekstra kjær for oss på biblioteket. I 2016 var nemlig Nils med på Meieriet biblioteks eget talkshow Med Andre Ord, der han satt på scenen og intervjuet Levi Henriksen og Ida Hegazi Høyer.

 

Hvis du får introdusere deg selv, Nils; hvem er du?

Jeg er en 74 år gammel søring som har bodd her i Vestvågøy permanent siden 1987, og jeg kommer til å bli boende her. Karrieremessig har jeg jobbet i departement og hos fylkesmannen, og jeg har blant annet vært teknisk sjef her i kommunen. I det daglige er jeg opptatt av golf og friluftsliv, og jeg er i alle fall gjennomsnittlig interessert i sport og samfunnsliv.. Jeg har vært styreleder i stiftelsen Gamle Stamsund, og jeg leser en del, selv om jeg ikke betrakter meg som noen storleser.

La oss dvele litt ved lesingen. Hvilken litteratur liker du best?

Da svarer jeg biografier og bøker som omhandler geografi og historie. Gjerne romaner også, men ikke for store persongallerier og innfløkte beskrivelser, for eksempel av hvordan en sky ser ut; da sovner jeg av. Jeg liker i det hele tatt litteratur som antyder mer enn å fortelle; som overlater noe til fantasien. God engelsk krim uten for mye blod er også en favorittsjanger. Mysterier er alltid spennende, noe jeg også finner i Agota Kristofs bøker.

 

 

 

Agota Kristof ja. Ikke Agatha Christie, og samtidig definitivt god på mysterier.. Du sa altså relativt raskt ja da vi spurte deg om du ville bli med å lese og snakke om bøkene hennes sammen med oss på Melkerampen. Hvorfor?  

Jeg har jo vært med på et slikt arrangement før, som nevnt. Og jeg fikk lov til å lese og eventuelt ombestemme meg, så det virket ikke så farlig. Jeg synes jo generelt det er artig å diskutere det man har lest med andre, selv jeg altså aldri har vært med i noen bokklubb. Jeg er nok veldig avhengig av hvilke bøker jeg blir bedt om å lese.. Er ikke moden for å forplikte meg til å lese slektslitteratur, for eksempel he he..

Hva er det som appellerer ved Kristofs bøker?

Vel, de kan jo for eksempel plasseres i en historisk setting, i dette tilfellet opprøret mot kommuniststyret i Ungarn i 1956. Man får repetert det man husker om disse hendelsene, og så begynner man å google og lære mer. Jeg kom dessuten til å tenke på at min mor pleide å sende penger til en ungarsk dame som måtte flykte til enten Paris eller Wien under kommunistregimet. Av en eller annen grunn gjorde ungarernes situasjon ekstra inntrykk på moren min. Det kan ha vært litt tilfeldig, men..

Eller var det kanskje alt annet enn tilfeldig at vi bad akkurat deg om å lese akkurat disse bøkene?

Hm, ja; det kan du si. Det er egentlig nesten et litt spesielt sammentreff. Men i alle fall: Jeg vil si at disse bøkene handler om menneskelig storhet og om det motsatte av menneskelig storhet, med andre ord umoral. De handler fremfor alt om hvordan oppveksten påvirker barn, ikke minst avhengig av hvorvidt de opplever kjærlighet eller ikke..

Og kjærligheten barna i disse bøkene opplever, er ikke alltid av det konvensjonelle slaget..?

Det stemmer. Råskapen i karakteren Yasmine, for eksempel, som vokser opp som sin egen fars elskerinne.. Dette er den eneste varmen hun er blitt utsatt for, og hun omtaler faren som en bra mann. Trolig var en slik framstilling enda mer kontroversiell da romanen kom ut (1988) enn det er i dag.. Og så der det de to tvillingene, som er navnløse under hele den første boka; de er som en kjemisk enhet som opplever alle de grusomme episodene de utsettes for, på samme måte.

Kan det tenkes at de overlever nettopp ved å «smelte sammen»?

Ja, kanskje. For eksempel underordner de seg på denne måten uten å kny den grusomme bestemora før de etter hvert «vinner» henne og tar makta over henne. Det er fascinerende. Jeg skjønner at romanene har fått klassikerstatus. Dette er bøker med driv i, samtidig som de tilfredsstiller mine ønsker om lesbarhet. Mysteriebiten, det nesten groteske krimaspektet.. Hvor blir det av folk? Hvor kommer de fra? Og det hele spekket med sjuskete handlinger.. Ingen er uskyldsrene i dette verket. Man tvinges til å tenke over hva krig gjør med folk; hva det gjør det med mennesker å leve under et diktatur, å bli tvunget til å flykte, å måtte lære et nytt språk.

Ja, her er vi vel definitivt inne på klassikerappellen..?

Nettopp. Det handler om samfunnsramme; hvordan mennesker klarer seg innenfor denne rammen. Forhold settes på spissen hele tida.. Skal du lukke øynene eller stritte imot? Til og med kommunistene framstilles nyansert. Selv om Kristof nok selv hadde sine grunner for å ville fordømme alt ved kommunismen, viser hun oss i stedet at (mange av dem) var ungarere og dessuten mennesker, de også..

Dette blir det definitivt spennende å snakke mer om på Melkerampen! Og før vi runder av denne praten: Har du selv ei klassisk favorittbok å anbefale?

Ja, det har jeg, og da tenker jeg på «Salamanderkrigen» av den tsjekkiske forfatteren Karel Čapek. Den forteller en historie om oppdrett av salamandere som i sin tur er så intelligente at de sprer seg og overtar verden; man får med andre ord innblikk i hvordan det kan gå når man tukler med naturen. Det er lenge siden jeg leste den nå, men jeg glemmer aldri hvordan den drev meg fra skanse til skanse. Sånn sett ligner den faktisk litt på «Tvillingenes dagbok» – den dramatiserte måten å fortelle historie på med enkle virkemidler.

Da gjenstår det vel egentlig bare å takke for en fin prat, Nils. Gleder du deg til samtalen 17. mars?

Det gjør jeg. Holder på med den siste boka, og det er meget spennende hvordan det hele ender. Det skal bli fint å diskutere med andre hvordan bøkene oppleves.

 

 

https://www.facebook.com/events/942292119857123