Da vår spreke all round-bibliotekar Thor Hetzler ble spurt om å skape sin variant av Meieriet biblioteks eget strømmekonsept Melkerampen, brukte han ikke lang tid på å bestemme seg for å snakke om Lene Asks grafiske roman O bli hos meg. Sendingen finner sted onsdag 27. oktober klokka 20.00, og med seg rundt melkerampbordet har Thor Håkon Nordhaug og Unni Kasteng-Jakobsen (undertegnede.) Gjett om vi gleder oss!

 

1)  Kan du i Lene Ask-inspirert korthet si ei setning om hva romanen handler om?

Boken er en grafisk roman i dokumentarisk utførelse. Den består av ti illustrerte intervjuer Lene Ask har gjort med mennesker som har vokst opp innenfor misjonsorganisasjonene; de som gjerne omtales som «misjonærbarn» (Altså barn av misjonærer, om det var uklart. Disse menneskene er jo voksne i dag. Og ikke barn. Jada.)

 

2) Hvorfor valgte du en grafisk dokumentarroman, og hvorfor akkurat denne?

For det første traff boken som en knyttneve. Jeg ble oppriktig provosert. Deretter nysgjerrig. Det er rimelig fascinerende hvor sterk en religiøs overbevisning kan være. Mange var altså villige til å forlate egne barn for å frelse fremmede mennesker i fremmede land. Det er egentlig en utrolig historie. At vår felles gode kollega Håkon har vokst opp på kostskole i Japan, gjorde jo det hele mer interessant. Unni er med fordi hun er så smart og kan snakke om hvilken som helst roman. Grafisk eller ei. WOW! Veldig godt svar;) (red.anm.)

 

3) Hva er det ved Lene Asks framstilling som formidler denne sterke historien bedre enn en konvensjonell dokumentarroman, eventuelt med fotografier kunne gjort?

Det håper jeg vi (DU) skal kunne svare på under sending Unni!

 

4) Jeg vet du brenner etter å forklare forskjellen mellom en tegneserieroman og en grafisk roman..?

Vel, hadde du spurt om forskjellen mellom en tegneserie og en grafisk roman hadde nok svaret kanskje vært klarere, hoho. En tegneserie er vel oftere forbundet med historier fortalt i stripeformatet, gjerne med korte punchlinebaserte «stripefortellinger» på 3-6 ruter. Eller de korte historiene vi kjenner fra Donald. En grafisk roman er kanskje mer tålmodig. Lengre. Jeg har egentlig ikke et godt svar. Begge deler er en visuell måte å fortelle historier på. En god historie er vanskelig å fortelle uansett format, og kanskje er det til og med vanskeligere med en grafisk roman hvorpå du må lykkes med flere elementer?

 

5) Hvorfor er det så vanskelig å få (særlig voksne) folk til å låne/lese grafiske romaner?

Nå skal det vel først og fremst sies at det er mange som leser grafiske romaner, selv om vi kanskje ikke akkurat merker det så godt på utlånsstatistikken her. Fordommer, tenker jeg. Eller fordommer blir kanskje et for sterkt ord, men jeg tror nok at mange avskriver det uten å egentlig vite hva det er. Hvor bra det kan være. Man forbinder muligens denne måten å fortelle historier på med noe barnslig. Noe lettvint. Kanskje har superheltfortellingene sin del av skylda.

 

6) Har Lene Ask flere romaner det er verdt å få med seg?

Ja, men jeg har dessverre ikke lest noe annet av henne ennå. Jeg prøver å få lest Kjære Rikard (som også omhandler misjonærbarn), men jeg sliter med håndskriften. Der har Ask nemlig illustrert et knippe brev, hvor hun har beholdt håndskriften fra originalene som er utvekslet mellom foreldre og barn. Tror jeg. Jeg skal be Håkon om å lese den høyt for meg, han er en racer på håndskrift! Ellers har Ask flere prisbelønte barne- og ungdomsbøker på samvittigheten. Jeg gleder meg i alle fall til å bli bedre kjent med resten av forfatterskapet!

 

7) Hva er din egen favorittroman gjennom tidene (grafiske, naturligvis.)

Tja. Det var et godt spørsmål. Jeg er jo glad i alle raringene da. Daniel ClowesCharles Burns. Guy Delisles reiseskildringer og stedsbeskrivelser mener jeg alle bør ta seg tid til. Dette er kanskje et godt sted å starte om du lurer på om sjangeren er noe for deg. Jim Woodrings surrealistiske drømmelogikk elsker jeg! Han er et godt eksempel på hvordan en grafisk tilnærming kan endre premissene fundamentalt for hvordan man forteller en historie. Det er så deilig far out! Den siste gode serieromanen jeg leste var My friend Dahmer av mannen med det fantastiske navnet Derf Backderf. Derf delte sine formative år med seriemorder Jeffrey Dahmer. En oppvekstskildring utenom det vanlige. Vond og særdeles morsom. Mange liv kunne nok vært spart om voksne og lærere hadde agert i tide.

 

8) Gidder folk å forholde seg til et digitalt arrangement som Melkerampen nå når samfunnet er  åpnet, og vi igjen kan glede oss over fysiske arrangement?

Jeg tror folk var lei av digitale arrangementer en uke ut i den nasjonale nedstengingen. Jeg tenker at vi nådde et metningspunkt for formidling i digitale kanaler da disse 25 berømthetene bestemte seg for å bruke sin innflytelse på å trøste oss vanlige dødelige ved å synge John Lennons Imagine. Vi burde nok stengt internett allerede da. Når det er sagt.. Jo, klart vårt arrangement blir bra. Spøk til side. Boken er verdt å lese, og definitivt verdt å snakke om. Jeg håper vi klarer å yte den rettferdighet. 

 

9) Hva ser du aller mest fram til med Melkerampensamtalen vår onsdag 27. oktober, og hva gruer  du deg til (for det er vel bitte litt skummelt å skulle lede ei livesending.?)

Er det lov å si; Å si takk for oss? J Jeg kommer nok til å lede programmet med en cyanidkapsel eller to under tunga. Så er det ikke så farlig om jeg driter meg ut. Neida.. Det er litt skummelt, ja. Langt utenfor komfortsonen. Men jeg tenker jo heldigvis at man bare har godt av å bevege seg litt utenfor en gang i blant. Jeg ser kort og godt frem til å snakke om boken. Det har vært veldig engasjerende så langt, med hyggelige, lærerike og interessante samtaler under forberedelsene. Jeg håper vi klarer å vise samme engasjement live. Me too!. (red.anm.)

 

10) Hvilket spennende spørsmål har jeg helt glemt å stille? Fyr løs og gi oss et glitrende svar!

Hvem drepte Tupac og Biggie? Nei, ærlig talt, Unni! Jeg er en travel mann! Jeg kan da ikke sitte her og lage spørsmål for deg. Jeg har melkeramper å forberede. Flysimulatorer å installere (Digital festival i dag. (21.10.) Ta med bestemor!) Bøker som skal legges inn. Skranker som skal betjenes. Hyller som skal ryddes. Og sånn går nu dagan.

 

Sees på onsdag!

 

Kan være et bilde av 3 personer og tekst

 

 

 

Tekst: Unni Kasteng-Jakobsen

Bilde: Kristin Beyer Granhus